Nynorskordboka
flengje 2, flenge 2
flengja, flenga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å flengaå flenge | flenger | flengde | har flengt | fleng! |
| å flengjaå flengje | flengjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| flengd + noun | flengt + noun | den/det flengde + noun | flengde + noun | flengande |
| flengjande | ||||
Etymology
norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (5Senses and Example Sentences
- rive flengje (1, 1) i;
Example
- flengje buksa;
- flengje noko sund
- drive på (hardt)
Example
- flengje og slå gras;
- flengje på
Set phrases
- flengje avrive av med stor kraft
- flengje av torva;
- flengje av seg kleda