Nynorskordboka
fire 2
fira
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å firaå fire | firarfirer | firte | har firt | fir! |
firar | fira | har fira | fir!fira!fire! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
firt + noun | firt + noun | den/det firte + noun | firte + noun | firande |
fira + noun | fira + noun | den/det fira + noun | fira + noun |
Etymology
gjennom lågtysk; frå fransk virer ‘dreie’Senses and Example Sentences
- slakke, sleppe etter;heise ned, la sige, senke
Example
- fire seglet;
- fire ned kista;
- fire seg ned i tau
- gje etter, føye seg;slå av
Example
- fire på krava
Set phrases
- ikkje fire/vike ein tommestå fast på standpunktet sitt