Nynorskordboka
fallere
fallera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å falleraå fallere | fallerer | fallerte | har fallert | faller! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fallert + noun | fallert + noun | den/det fallerte + noun | fallerte + noun | fallerande |
Etymology
gjennom tysk og italiensk, frå latin ‘svike, svikte, narre’; jamfør norrønt falleraSenses and Example Sentences
- slå feil;
- tape seg;falle av
Example
- han har begynt å fallere
- gje etter, fire, dempe seg