Nynorskordboka
etterkomar, etterkommar
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein etterkomar | etterkomaren | etterkomarar | etterkomarane |
ein etterkommar | etterkommaren | etterkommarar | etterkommarane |
Senses and Example Sentences
- person i rett nedstigande slektslinje
Example
- etterkomarane våre;
- han er etterkomar av Harald Hårfagre
Example
- etterkomaren i stillinga fekk raskt sparken