Nynorskordboka
eigne
eigna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å eignaå eigne | eignar | eigna | har eigna | eign!eigna!eigne! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| eigna + noun | eigna + noun | den/det eigna + noun | eigna + noun | eignande |
Etymology
norrønt eigna ‘gje til eige’; samanheng med eige (2 og eigenSet phrases
- eigne segvere eigna;
passe (5, 1), høve (2, 1)- boka eignar seg ikkje for barn;
- eigne seg som lærar
- eigne til segta i eige;
ta opp i seg;
tileigne seg