Nynorskordboka
eigenleg, eigentleg
adjective
singular | plural | ||
---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | |
eigenleg | eigenleg | eigenlege | eigenlege |
eigentleg | eigentleg | eigentlege | eigentlege |
Etymology
frå lågtysk, jamfør norrønt eiginligr ‘eigen, særleg’; av eigenSenses and Example Sentences
- brukt som adverb: i røynda;strengt teke;i grunnen
Example
- kva meiner du eigenleg?
- eigenleg burde eg liggje til sengs;
- eigenleg var ho ikkje så snill