Nynorskordboka
eigenleg, eigentleg
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| eigenleg | eigenleg | eigenlege | eigenlege |
| eigentleg | eigentleg | eigentlege | eigentlege |
Etymology
frå lågtysk, jamfør norrønt eiginligr ‘eigen, særleg’; av eigenSenses and Example Sentences
- brukt som adverb: i røynda;strengt teke;i grunnen
Example
- kva meiner du eigenleg?
- eigenleg burde eg liggje til sengs;
- eigenleg var ho ikkje så snill