Nynorskordboka
dunke
dunka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dunkaå dunke | dunkar | dunka | har dunka | dunk!dunka!dunke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dunka + noun | dunka + noun | den/det dunka + noun | dunka + noun | dunkande |
Etymology
truleg av norrønt duna ‘dønne, brake’Senses and Example Sentences
- gje ein bankelyd;
Example
- motoren dunka
- slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
Example
- dunke hovudet mot noko
Set phrases
- dunke innskåre (4
- ho dunka inn ni fulltreffarar;
- dunke inn hitar på listene