Nynorskordboka
dubbe 1
dubba
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dubbaå dubbe | dubbar | dubba | har dubba | dubb!dubba!dubbe! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dubba + noun | dubba + noun | den/det dubba + noun | dubba + noun | dubbande |
Etymology
av duveSenses and Example Sentences
- duppe (2, 2) med hovudet
Example
- sitje og dubbe
- ta seg ein kort blund, duppe (2, 3);
Example
- ho heldt på å dubbe av att