Nynorskordboka
ettersøkje, ettersøke
ettersøkja, ettersøka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ettersøkaå ettersøke | ettersøker | ettersøkte | har ettersøkt | ettersøk! |
| å ettersøkjaå ettersøkje | ettersøkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ettersøkt + noun | ettersøkt + noun | den/det ettersøkte + noun | ettersøkte + noun | ettersøkande |
| ettersøkjande | ||||
Senses and Example Sentences
søkje (1, 2) etter nokon som har kome vekk;
Example
- vere ettersøkt av politiet;
- dei ettersøkjer tre personar som har rømt frå fengselet