Nynorskordboka
begavelse
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein begavelse | begavelsen | begavelsar | begavelsane |
Pronunciation
begaˊvelseEtymology
frå bokmålSenses and Example Sentences
- medfødd anlegg;
Example
- ein person med intellektuell begavelse
- person med særskilt talent for noko
Example
- han var ein spesiell begavelse