Nynorskordboka
divertere
divertera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å diverteraå divertere | diverterer | diverterte | har divertert | diverter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| divertert + noun | divertert + noun | den/det diverterte + noun | diverterte + noun | diverterande |
Etymology
frå latin ‘vende bort’, av di- og vertere ‘vende’; jamfør di- (2Senses and Example Sentences
Example
- musikken diverterer og underheld
- brukt som adjektiv
- fire diverterande, underhaldande stykke musikk