Nynorskordboka
distingvere
distingvera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å distingveraå distingvere | distingverer | distingverte | har distingvert | distingver! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| distingvert + noun | distingvert + noun | den/det distingverte + noun | distingverte + noun | distingverande |
Etymology
av latin di- og stinguere ‘prikke, stikke’Senses and Example Sentences
skile eller skilje mellom
Example
- å distingvere mellom betalande og registrerte medlemmer