Nynorskordboka
debutere
debutera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å debuteraå debutere | debuterer | debuterte | har debutert | debuter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| debutert + noun | debutert + noun | den/det debuterte + noun | debuterte + noun | debuterande |
Pronunciation
debuteˊreEtymology
frå fransk; jamfør debutSenses and Example Sentences
stå fram (offentleg) eller gjere noko for første gong
Example
- ho debuterte på Trøndelag Teater;
- debutere med ein roman;
- debutere som møteleiar;
- debutere på ny stadion