Nynorskordboka
anerkjenne
anerkjenna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å anerkjennaå anerkjenne | anerkjenner | anerkjende | har anerkjent | anerkjenn! |
| anerkjente |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| anerkjend + noun | anerkjent + noun | den/det anerkjende + noun | anerkjende + noun | anerkjennande |
| anerkjent + noun | den/det anerkjente + noun | anerkjente + noun | ||
Etymology
gjennom bokmål; frå tysk anerkennenSenses and Example Sentences
- sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
Example
- anerkjenne ein stat;
- anerkjenne eit argument;
- anerkjenne eit krav
- akte, setje høgt, rose, hylle
Example
- anerkjenne framifrå forskingsresultat