Bokmålsordboka
desertere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å desertere | deserterer | deserterte | har desertert | deserter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| desertert + noun | desertert + noun | den/det deserterte + noun | deserterte + noun | deserterende |
Pronunciation
deserteˊreEtymology
gjennom fransk ‘gjøre øde’; fra latin deserere ‘dra fra, gi opp’Senses and Example Sentences
rømme fra militærtjeneste, særlig i krig