Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å deklamere	deklamerer	deklamerte	har deklamert	deklamer!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
deklamert + noun	deklamert + noun	den/det deklamerte + noun	deklamerte + noun	deklamerende

deklameˊre

gjennom fransk, fra latin de- og clamare ‘rope’; jamfør de-

si fram dikt eller lignende på en kunstnerisk måte
Example
- deklamere et dikt
snakke svulstig eller oppstyltet
Example
- deklamere noe høyt og tydelig;
- deklamere sine meninger