Bokmålsordboka
alliere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å alliere | allierer | allierte | har alliert | allier! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| alliert + noun | alliert + noun | den/det allierte + noun | allierte + noun | allierende |
Etymology
gjennom fransk; fra latin av ad ‘til’ og ligare ‘forene’Senses and Example Sentences
- forene, slutte forbund
Example
- gjennom Nato er Norge alliert med en rekke land
Set phrases
- alliere seg medrefleksivtavtale samarbeid med;
skaffe seg hjelp fra noen- alliere seg med andre firma;
- alliere seg med en kjentmann