Bokmålsordboka
buse 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å buse | buser | busa | har busa | bus! |
buset | har buset | |||
buste | har bust |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
busa + noun | busa + noun | den/det busa + noun | busa + noun | busende |
buset + noun | buset + noun | den/det busede + noun | busede + noun | |
den/det busete + noun | busete + noun | |||
bust + noun | bust + noun | den/det buste + noun | buste + noun |
Etymology
av lavtysk busen ‘svire’; beslektet med bus (3Senses and Example Sentences
- storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
Example
- buse fram i trafikken;
- hun bare buser på
Set phrases
- buse utsi noe brått og ubetenksomt
- buse ut med egne meninger