Bokmålsordboka
bunt
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en bunt | bunten | bunter | buntene |
Etymology
fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med bindeSenses and Example Sentences
- noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende;
Example
- en bunt persille;
- en bunt asparges
- samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
Example
- sende en bunt stråler gjennom en linse;
- en bunt av nerveceller ligger inni ryggraden
Set phrases
- hele buntenalle sammen;
hele gjengen