Bokmålsordboka
bråkmaker
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en bråkmaker | bråkmakeren | bråkmakere | bråkmakerne |
Etymology
jamfør -maker (1Senses and Example Sentences
- bråkete person
Example
- han var en bølle og en bråkmaker
- person som steller til bråk (2, 2)
Example
- saksbehandlerne oppfattet ham som en bråkmaker