Bokmålsordboka
brå
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| brå | brått | brå | brå |
| bråe | bråe | ||
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| bråere | bråest | bråeste |
Etymology
norrønt bráðr ‘hissig, hastig’Senses and Example Sentences
- rask (2, 1), plutselig
Example
- gjøre en brå bevegelse;
- en brå død
- brukt som adverb
- bli brått syk;
- oppsigelsen kom brått på