Bokmålsordboka
braute
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å braute | brauter | brauta | har brauta | braut! |
| brautet | har brautet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| brauta + noun | brauta + noun | den/det brauta + noun | brauta + noun | brautende |
| brautet + noun | brautet + noun | den/det brautede + noun | brautede + noun | |
| den/det brautete + noun | brautete + noun | |||
Senses and Example Sentences
opptre skrytende;
være selvgod;
skryte
Example
- en beskjeden mann som ikke brauter med erfaringen sin
- brukt som adjektiv:
- ha et brautende vesen