Bokmålsordboka
vrøvle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vrøvle | vrøvler | vrøvla | har vrøvla | vrøvl!vrøvle! |
| vrøvlet | har vrøvlet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vrøvla + noun | vrøvla + noun | den/det vrøvla + noun | vrøvla + noun | vrøvlende |
| vrøvlet + noun | vrøvlet + noun | den/det vrøvlede + noun | vrøvlede + noun | |
| den/det vrøvlete + noun | vrøvlete + noun | |||
Etymology
dansk egentlig ‘sno, flette’Senses and Example Sentences
fare med vrøvl, tulle, tøve, våse
Example
- du bare står og vrøvler