Bokmålsordboka
vrien
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| vrien | vrient | vriene | vriene |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| vrienere | vrienest | vrieneste |
Etymology
egentlig perfektum partisipp av II vriSenses and Example Sentences
Example
- en vrien oppgave, sak
- om person: umedgjørlig, vanskelig
Example
- være vrien og vrang