Bokmålsordboka
vrake
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å vrake | vraker | vraka | har vraka | vrak! |
vraket | har vraket | |||
vrakte | har vrakt |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
vraka + noun | vraka + noun | den/det vraka + noun | vraka + noun | vrakende |
vraket + noun | vraket + noun | den/det vrakede + noun | vrakede + noun | |
den/det vrakete + noun | vrakete + noun | |||
vrakt + noun | vrakt + noun | den/det vrakte + noun | vrakte + noun |
Senses and Example Sentences
- forkaste som ubrukelig;forsmå, vise bort
Example
- jenta vraket gutten;
- vrake et forslag;
- vrake fisk, tømmer
- gjøre til vrak, ødelegge
Example
- noen melder bilen stjålet etter å ha vraket den selv
Set phrases
- kunne velge og vrakekunne ta det en helst vil ha