Bokmålsordboka
voll 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en voll | vollen | voller | vollene |
Etymology
gjennom lavtysk wal ‘demning’; fra latin vallum ‘forskansning’Senses and Example Sentences
lang forhøyning av jord eller murverk, bygd opp som forskansning i festningsverk eller med tanke på landskapsregulering
Example
- festningsvoll, jordvoll;
- en gammel festning omgitt av voller og graver