Bokmålsordboka
vikar
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en vikar | vikaren | vikarer | vikarene |
Etymology
latin vicarius ‘som trer i stedet for’Senses and Example Sentences
person som midlertidig tar over en stilling, et embete for en annen
Example
- ferievikar;
- skaffe, holde vikar;
- ha vikar i siste time