Bokmålsordboka
verve
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å verve | verver | verva | har verva | verv! |
| vervet | har vervet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| verva + noun | verva + noun | den/det verva + noun | verva + noun | vervende |
| vervet + noun | vervet + noun | den/det vervede + noun | vervede + noun | |
| den/det vervete + noun | vervete + noun | |||
Etymology
norrønt hverfa ‘vende’, nåværende betydning fra lavtyskSenses and Example Sentences
vinne, knytte til seg
Example
- verve medlemmer, tilhengere;
- bli vervet som agent for en fremmed makt
Set phrases
- verve segbli yrkessoldat