Bokmålsordboka
verpe 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å verpe | verper | verpa | har verpa | verp! |
| verpet | har verpet | |||
| verpte | har verpt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| verpa + noun | verpa + noun | den/det verpa + noun | verpa + noun | verpende |
| verpet + noun | verpet + noun | den/det verpede + noun | verpede + noun | |
| den/det verpete + noun | verpete + noun | |||
| verpt + noun | verpt + noun | den/det verpte + noun | verpte + noun | |
Etymology
norrønt verpa, egentlig ‘kaste’Senses and Example Sentences
om fugl, særlig høne: legge egg
Example
- høna verper sjelden mer enn ett egg om gangen
Set phrases
- egget vil lære høna å verpeden uerfarne vil belære den erfarne