Bokmålsordboka
verne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å verne | verner | verna | har verna | vern! |
| vernet | har vernet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| verna + noun | verna + noun | den/det verna + noun | verna + noun | vernende |
| vernet + noun | vernet + noun | den/det vernede + noun | vernede + noun | |
| den/det vernete + noun | vernete + noun | |||
Etymology
norrønt verna; jamfør vernSenses and Example Sentences
Example
- verne fedrelandet;
- hun verner om helsa si;
- de vernet seg mot tap
- brukt som adjektiv:
- holde en vernende hånd over noe