Bokmålsordboka
verdighet
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en verdighet | verdigheten | verdigheter | verdighetene |
| feminine | ei/en verdighet | verdigheta | ||
Senses and Example Sentences
- det å være verdig (1)
Example
- det er under hennes verdighet å svare på slikt
- det å være verdig (2)
Example
- opptre med ro og verdighet;
- holde på, miste verdigheten
Example
- komme til heder og verdighet igjen – se heder