Bokmålsordboka
vegetere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vegetere | vegeterer | vegeterte | har vegetert | vegeter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vegetert + noun | vegetert + noun | den/det vegeterte + noun | vegeterte + noun | vegeterende |
Etymology
latin vegetare ‘vekke til liv, gro’Senses and Example Sentences
leve som en plante, uten åndelig aktivitet;
leve i åndelig uvirksomhet