Bokmålsordboka
vegetarianer, vegetar
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en vegetar | vegetaren | vegetarer | vegetarene |
| en vegetarianer | vegetarianeren | vegetarianere | vegetarianerne |
Etymology
fra engelsk, av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabilSenses and Example Sentences
person (eller dyr) som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter
Example
- hun er vegetarianer;
- retten passer både til kjøttetere og vegetarianere