Bokmålsordboka
vedkomme
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vedkomme | vedkommer | vedkom | har vedkommet | vedkom! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vedkommen + nounvedkommet + noun | vedkommet + noun | den/det vedkomne + noun | vedkomne + noun | vedkommende |
Senses and Example Sentences
Example
- en sak som vedkommer alle;
- det vedkommer ikke deg;
- hva vedkom det meg?