Bokmålsordboka
vanvittig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| vanvittig | vanvittig | vanvittige | vanvittige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| vanvittigere | vanvittigst | vanvittigste |
Senses and Example Sentences
- som er fra vettet;
Example
- bli vanvittig av alt bråket
- brukt som substantiv:
- skrike som en vanvittig
Example
- en vanvittig påstand
- brukt som forsterkende adverb: svært
Example
- være vanvittig forelsket