Bokmålsordboka
vanvittig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| vanvittig | vanvittig | vanvittige | vanvittige |
Pronunciation
også vanvitˊtiEtymology
jamfør norrønt vanvitaSenses and Example Sentences
- fra vettet;
Example
- skrike som en vanvittig;
- bli vanvittig av alt bråket
Example
- en vanvittig påstand
- som adverb, brukt forsterkende:
Example
- vanvittig forelsket