Bokmålsordboka
vandre
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å vandre | vandrer | vandra | har vandra | vandr!vandre! |
vandret | har vandret | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
vandra + noun | vandra + noun | den/det vandra + noun | vandra + noun | vandrende |
vandret + noun | vandret + noun | den/det vandrede + noun | vandrede + noun | |
den/det vandrete + noun | vandrete + noun |
Etymology
fra lavtyskSenses and Example Sentences
- gå (rolig)
Example
- vandre hånd i hånd
- som adjektiv i presens partisipp:
- være et vandrende konversasjonsleksikon – vite alt
- dra (fra sted til sted)
Example
- laksen vandrer;
- eventyrene har vandret fra land til land;
- ferdig til å vandre – rede til å dø
- som adjektiv i presens partisipp:
- en vandrende fant
- stadig flytte på seg
Example
- birøkteren vandret med kubene sine etter honningtrekket;
- la tankene vandre
- som adjektiv i presens partisipp:
- i fotball:
- vandrende spiss
Set phrases
- vandre hedendø
- vandre utflytte til et annet land;
utvandre;
emigrere - vandrende nyrenyre som har forskjøvet seg;
vandrenyre - vandrende ugressflerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
rotugress