Bokmålsordboka
blunke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å blunke | blunker | blunka | har blunka | blunk! |
| blunket | har blunket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| blunka + noun | blunka + noun | den/det blunka + noun | blunka + noun | blunkende |
| blunket + noun | blunket + noun | den/det blunkede + noun | blunkede + noun | |
| den/det blunkete + noun | blunkete + noun | |||
Etymology
beslektet med blinke (2Senses and Example Sentences
- lukke og åpne øynene raskt
Example
- blunke for å få et rusk ut av øyet;
- blunke lurt til noen
Example
- blunke med lyset
Set phrases
- uten å blunkei overført betydning: uten å nøle;
uten å fortrekke en mine- han lyver uten å blunke