Bokmålsordboka
uvennlig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| uvennlig | uvennlig | uvennlige | uvennlige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| uvennligere | uvennligst | uvennligste |
Senses and Example Sentences
som bærer preg av uvennskap, motvilje eller uvelkommen stemning;
uelskverdig, hard, fiendtlig (1)
Example
- være uvennlig mot noen;
- gjøre en uvennlig handling mot noen;
- si noe i en uvennlig tone;
- et uvennlig strøk i byen