Bokmålsordboka
utstyre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å utstyre | utstyrer | utstyrte | har utstyrt | utstyr! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| utstyrt + noun | utstyrt + noun | den/det utstyrte + noun | utstyrte + noun | utstyrende |
Etymology
etter lavtysk egentlig ‘sende ut’Senses and Example Sentences
skaffe det nødvendige, forsyne med utstyr
Example
- være utstyrt med alle hjelpemidler;
- leiligheten var godt utstyrt;
- være godt utstyrt fra naturens side – være velutrustet fysisk eller psykisk