Bokmålsordboka
utjevne, utjamne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å utjamne | utjamner | utjamna | har utjamna | utjamn! |
| utjamnet | har utjamnet | |||
| å utjevne | utjevner | utjevna | har utjevna | utjevn! |
| utjevnet | har utjevnet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| utjamna + noun | utjamna + noun | den/det utjamna + noun | utjamna + noun | utjamnende |
| utjamnet + noun | utjamnet + noun | den/det utjamnede + noun | utjamnede + noun | |
| den/det utjamnete + noun | utjamnete + noun | |||
| utjevna + noun | utjevna + noun | den/det utjevna + noun | utjevna + noun | utjevnende |
| utjevnet + noun | utjevnet + noun | den/det utjevnede + noun | utjevnede + noun | |
| den/det utjevnete + noun | utjevnete + noun | |||
Senses and Example Sentences
særlig i overført betydning:;
glatte ut, jevne ut
Example
- utjevne klasseforskjellen