Bokmålsordboka
undre 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å undre | undrer | undra | har undra | undr!undre! |
| undret | har undret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| undra + noun | undra + noun | den/det undra + noun | undra + noun | undrende |
| undret + noun | undret + noun | den/det undrede + noun | undrede + noun | |
| den/det undrete + noun | undrete + noun | |||
Etymology
norrønt undra; beslektet med under (1Senses and Example Sentences
- gjøre forundret
Example
- det skulle ikke undre meg om du ble syk
- tenke spent over, fundere, undres (1)
Example
- han undret på hva som ville skje
- ofte refleksivt:
- hun undret seg på om de ville komme
- refleksivt: være forundret, undres (2)
Example
- de undrer seg over fenomenet