Bokmålsordboka
blinke 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å blinke | blinker | blinka | har blinka | blink! |
| blinket | har blinket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| blinka + noun | blinka + noun | den/det blinka + noun | blinka + noun | blinkende |
| blinket + noun | blinket + noun | den/det blinkede + noun | blinkede + noun | |
| den/det blinkete + noun | blinkete + noun | |||
Etymology
av blink (1; beslektet med blankSenses and Example Sentences
sette merke på tre som skal hogges
Example
- være i skogen og blinke
Set phrases
- blinke ut
- velge ut og sette merke på tre som skal hogges
- i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
- blinke ut kandidater;
- han var blinket ut som ny leder