Bokmålsordboka
uførhet
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en uførhet | uførheten | uførheter | uførhetene |
| feminine | ei/en uførhet | uførheta | ||
Senses and Example Sentences
det å være ufør (2);