Bokmålsordboka
uforskammet, uforskamma
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| uforskamma | uforskamma | uforskamma | uforskamma |
| uforskammet | uforskammet | uforskammede | uforskammede |
| uforskammete | uforskammete | ||
Etymology
etter lavtysk; beslektet med skamSenses and Example Sentences
- frekk, uhøflig (med vilje)
Example
- uforskammet oppførsel
- brukt som adverb:
- svare uforskammet
- brukt som forsterkende adverb: i misunnelsesverdig høy grad
Example
- en uforskammet sprek 80-åring;
- se uforskammet ung ut