Bokmålsordboka
blei 2, bleig
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en blei | bleien | bleier | bleiene |
| en bleig | bleigen | bleiger | bleigene |
Etymology
jamfør norrønt bleðgiSenses and Example Sentences
kile (1, 1) til å kløyve noe med
Example
- drive inn en blei