Bokmålsordboka
turvei, turveg
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en turveg | turvegen | turveger | turvegene |
| en turvei | turveien | turveier | turveiene |
Senses and Example Sentences
vei for turgåere;
vei som passer å gå tur langs