Bokmålsordboka
turne 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å turne | turner | turna | har turna | turn! |
| turnet | har turnet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| turna + noun | turna + noun | den/det turna + noun | turna + noun | turnende |
| turnet + noun | turnet + noun | den/det turnede + noun | turnede + noun | |
| den/det turnete + noun | turnete + noun | |||
Etymology
fra tysk omdannet av turnereSenses and Example Sentences
gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk;
særlig: delta i turn som konkurranseidrett