Bokmålsordboka
troskyldig, truskyldig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| troskyldig | troskyldig | troskyldige | troskyldige |
| truskyldig | truskyldig | truskyldige | truskyldige |
Senses and Example Sentences
som ikke har mistanke eller baktanke;
barnlig tillitsfull;
godtroende, naiv
Example
- et troskyldig barn;
- et troskyldig blikk
- brukt som adverb:
- svare ærlig og troskyldig