Article view

Bokmålsordboka

tronfølge

noun masculine
Inflection table for this noun
singularplural
indefinite formdefinite formindefinite formdefinite form
en tronfølgetronfølgentronfølgertronfølgene

Etymology

etter tysk Thronfolge; av følge (1

Senses and Example Sentences

  1. rett] til å overta tronen (1
    Example
    • prinsen frasa seg tronfølgen
  2. rekkefølge for tronarvinger
    Example
    • hun er nummer sju i tronfølgen