Bokmålsordboka
trompet
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en trompet | trompeten | trompeter | trompetene |
Etymology
gjennom tysk eller fransk; fra italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’Senses and Example Sentences
messingblåseinstrument med skarp klang, oftest stemt i B
Example
- blåse et signal i trompeten;
- spille trompet i orkesteret